hits
7

Det bo i et fosterhjem!

  • 29.04.2015 - 22:20

//Et ganske tung innlegg skrive//

Heei alle sammen, n tenkte jeg at jeg skulle ta opp noe jeg har lest utrolig mye om i det siste, noe som provoserer meg ganske mye!
Men fr dere leser vidre nedover husk meld dere p Giveaway - Sminke konkurransen min HER! ( Vinneren trekkes Sndag 10 mai)

i det siste har jeg sett at veldig mange skriver om at de har blitt tatt fra ungen sin, de klager faktisk p barnevernet og politiet, noe jeg mener at kanskje er litt dumt, Jeg for merker at jeg blir utrolig provosert av disse bloggerne. det er utrolig mange som skriver at barnevernet kommer hente ungen, og at tinger er s utrolig flt. det klager og er kjempe lei seg, igjen noe jeg forstr godt, ja det er trist, men barnevernet og politiet gjr ikke dette fordi de synes dette er morro. NEI! Vist de kommer henter en liten unge eller en lite barn, s er det ALLTID en grunn til det, uansett om du kanskje ikke forstr grunnen der og da, s ligger det som regel en grunn til akkurat hvorfor de kommer henter din unge!

Mange av dere tror jeg snakker uten erfaring, men der tar mange av dere feil, for jeg gjr ikke det! jeg har ikke jobbet i barnevernet eller politiet, men jeg brenner virkelig for jobbe under barnevernet, hjelpe andre barn som ikke har det bra, hjelpe de barna med f et bedre sted bo. n tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt av min historie til dere. ( Historien Forsetter under bildet)


Det hele startet en Juli dag i 2002! Jeg bodde sammen med Tante og Onkel, pga Mamma og pappa hadde ting de mtte finne ut av p egen hnd, Jeg vknet opp en morgen da jeg viste barnevernet skulle komme for snakke med meg, siden dette er n 12/5 r siden er det ikke s mye jeg husker, Men da barnevernet kom sa de til meg at jeg skulle pakke alle tingene mine bli med dem, jeg tenkte hvorfor skal jeg bli med disse fremmede menneskene, men jeg gjorde som de sa, etter en lang stund, satte vi oss i bilen for kjre til Hnefoss Barnehjem.. nr dette skjedde var jeg kun 9 r gammel, S jeg viste ikke hva barnehjem var eller noen snne ting, men til min store overaskene s var det kjempe fint, med mange andre barn jeg kunne leke med, som en 9 ring tenker man ikke akkurat mye p hva som skjer rundt seg og hvorfor ting er som de er, men jeg kom inn fikk meg en kjempe stor fint rom.. Jeg ble kjent med andre barn som var der, jeg lekte og hadde kjempe morro, vi fikk velge hva vi ville ha til middag, vi fikk velge hva vi skulle se p tv, vi fikk uke penger ut i fra alderen vres.. Vi fikk bli med ut bade.. jeg likte det utrolig nok ganske godt, dette var jo som et barne hotell. Etter 3 uker der. s blir jeg flyttet videre til en familie jeg ikke kjenner, jeg har kun mtt de 3 ganger mens jeg var p barnehjemmet, Det tar meg godt i mot, smiler, tar med meg p masse vis av turer i skog og mark. I dette fosterhjemmet bodde jeg i ganske lenge, jeg bodde kun i dette fosterhjemmet hele tiden, jeg bodde her i nemlig 10 r.
Jeg er veldig glad for det, for jeg lurer p ssen jeg hadde vrt i dag om jeg skulle vre et sted, folk kranglet, russ og masse annet. Men da jeg ble 17 r gammel dde min biologiske mor!, Noe som sitter i meg den dag i dag, Jeg har s utrolig masse ting jeg ville sagt henne! Men fosterforeldra mine tok veldig godt vare p meg, hjelp meg nr jeg var lei meg!.. Nr jeg da fylte 18 r og fram til den dagen jeg flyttet ut der i fra begynte ting bli vanskelig, Ikke det at jeg festet og gjorde masse galt, men jeg var plutselig myndig, kunne bestemme ting selv. men ting gikk ikke som planlagt for jeg ville ha mine engene meninger, jeg ville ikke mene det alle andre mente.. S det var da en evig krangel mellom meg fosterforeldra mine om dette her, til slutt tok barnevernet flyttet meg til en egen barneverns bolig hvor jeg kunne bo alene, klare meg selv. men bak delen med det er at nr man frst flytter ut av et fosterhjem kan man ikke flytte hjem igjen... Den dag i dag, bor jeg forsatt for meg selv, trives ganske bra, Jeg er veldig glad for alt jeg har lrt, glad for at jeg ble flyttet p nr jeg ble det!

Dette er ikke hele min historie, men det er litt av den! ( Da blir det utrolig langt innlegg vist jeg skulle skrevet hele)



Linda Kjlsvik

29.04.2015 kl. 22:32
liker lese slike historier ! Bodd selv i fosterhjem siden jeg var 11-19! Og det er noe av det beste som skjedde med meg! Det er som du sier - det er ALLTID en grunn til at barnet flyttes ! Og det er vell lettere for de det gjelder skylde p noen andre, og dessverre blir fosterforeldre og barnevern en skyldebtte! De fr mye kjeft og dritt til tross for at de redder liv ! Ha en fin kveld videre ! :)

29.04.2015 kl. 22:32
Mange fine ord. Synes du er sterk!

Anonym

30.04.2015 kl. 00:23
Jeg er uenig med deg her. Det er kanskje mange barn som har ftt ett godt hjem i fosterhjem/barnehjem/institusjon. Men jeg har min egen historie og mange av mine gode venner og mange jeg kjenner har en helt annen erfaring med barnevern. Jeg selv ble flyttet til en akutt instutisjon nr jeg var 16 r gammel. Ingen god grunn. Politiet hentet meg plutselig, rev og rska i meg. Barnevernvakta som sku kjre meg til instutisjonen smilte mer og mer jo mer jeg grt og jo mer jeg hylte. Jeg ble ikke behandla bra, jeg fikk ikke si meningene mine. Med en gang jeg kom til instutisjonen s anmeldte jeg barnevernet, politiet og de som hadde gjordt dette med meg. Jeg skaffa meg en advokat dagen etter og det ble en rettsak tilslutt. Dagen FR rettsaken, trakk dem saken p meg. Advokaten min sa at dem trakk saken fordi dem ikke hadde en god grunn til det, og barnevernet skjnte det jo mere jeg pusha p at jeg skal hjem, jo mer pusha dem meg, men tilslutt s ga dem seg og trakk alt. Jeg kom hjem tilsutt med masse traumer og enda mere drlige erfaringer om barnevernet enn det jeg hadde fra fr av. Instutisjonen jeg var p vil jeg ikke si s mye om, men det eneste jeg vil skrive at jeg hadde panikk anfall med, hyling grting, pustevansker, hyperventilering og mye anna hele tiden. Jeg fikk ikke hjelp, jeg mtte klare meg selv og ingen hrte p hva jeg sa eller mente. Dette er litt av min historie med barnevernet. Mange av mine gode venner har blitt seksuelt misbrukt, voldtatt, blitt sltt, sparka, rett og slett vold mot mindrerige p alle mulige mter. De har aldri ftt no hjelp for det uansett hvor mye de har prvd. Flere jeg kjente tok livet av seg pga barnevernet dela alt for dem, dem ga opp, orka ikke leve ett snt liv lengre. Men jeg er glad for de vennen e jeg har i dag som fortsatt holder seg gende. Det er vanskelig for dem, alle traumer som barnevernet og alle tiltak rundt har delagt. Husk det at det er VELDIG mange som har det snn som det her. Dere aner ikke hvor mange som faktisk har blitt delagt, tatt selvmord pga dette "hjelpetiltaket"... veldig mye er ikke som folk trur. Tenk p de som ikke har det no godt som blir oversett og misbrukt som faktisk bor i et barneverns tiltak.........

Jeanett Hensel

01.05.2015 kl. 10:26
Du er sterk! St p <3

Vilde

06.05.2015 kl. 18:48
S sterk historie, og tft dele det! Kan forst at ting blir veldig annerledes nr du plutselig blir myndig og bestemmer selv... Hper alt gr fint, og at du str p videre! <3 Kondolerer med moren din <3

Egeo

06.05.2015 kl. 20:44
S bra du deler dette, modig og flott skrevet. <3

Lise

07.05.2015 kl. 18:14
Jeg skjnner veldig godt poenget i det du skriver her. Jeg er og enig i at det mange som klager over dette temaet. Selv har vi ei lita datter p litt over to mneder som ble tatt vekk fra oss p feil grunnlag. Eneste grunnen de hadde var at de hadde ftt inn en beskymrings melding om at jeg drev med rus. De har tatt flere urin prver og alle andre prver ang det som viser negativt. De har snakket med de jeg kjenner ang dette og der har de ftt bekreftet at jeg ikke driver med det. Men igjen jeg skjnner deg godt og kjenner meg igjen i det du skriver. Eneste er at jeg er litt uenig i i det med at alle som klager over BV . For det er en god del som blir tatt i fra den lille p helt feil grunnlag.