Storytime - Da jeg mistet mamma!

Heei, tenkte å ha en storytime på bloggen min, kanskje gjøre dette til noe fast om det er noe dere lesere vil! Som overskriften sier så tenkte jeg å fortelle dere om da jeg mistet mamma, Dette er en veldig tung å vanskelig historie å dele med dere, men jeg føler jeg ellers er veldig åpen på bloggen, noe jeg vil fortsette å være. 

Det startet en sommerdag i August 2010, Det var ikke lenge til skolen startet å sommerferien var nesten over, jeg skulle begynne mitt 2 år på vgs noe jeg så egentlig ganske frem til. Det var tidlig i August og mamma hadde gitt uttrykk for at hun hadde fint, kom på besøk til meg (jeg bodde denne tiden i fosterhjem) Kom til meg og fortalte meg at jeg var det beste i livet hennes, og hun hadde gjort mye feil men det riktige hun hadde gjort var å ha fått ei jente som meg. men det var en dag hun kom til meg å sa hun ikke viste hva hun skulle gjøre, hun hadde det ikke veldig bra og var deprimert. Jeg som er den jente jeg er, sa jeg til mamma: "Mamma du gjør det du vil, jeg står alltid ved din side uansett" men du må gjøre det du føler er riktig og jeg vil alltid være like glad i deg uansett" Denne dagen dro jeg på ferie med mine fosterforeldre for vi skulle være borte en helg før skolen startet igjen, det gikk vel kun en dag før min fosterfar fikk en tlf fra barnevernet og han gikk ut for å ta tlf. Husker som dette skulle vært i går at han kom gråt da han kom inn igjen etter han hadde snakket i tlf, jeg bodde i dette fosterhjemmet i 10 år å jeg har aldri sett han gråte så mye noen gang. Jeg så på min fostermamma og satte meg ned for å trøste han, men da han sa hva det var så var det de som måtte trøste meg.. For meg tok det langt tid før dette sank inn å jeg var i sjokk lenge, men ordene han sa når han kom inn å så på meg med tårer i øynene bare spilte på repeat "Mammen din er død" Jeg var i sjokk lenge, å dette er ikke noe du kommer over med det første nå 6 år etterpå er det forsatt vondt å jeg skulle ønske for alt i verden at jeg hadde mammaen min her, å det at jeg ikke fikk sagt hade gjør enda mer vondt. 

Nå er det 6 år siden hun ble borte, men jeg et hun alltid vil være her og passe på meg, mange sier det er egoistisk når folk tar sitt eget liv og folk blir sure for de at de mener at de sårer de rundt seg, noe jeg er litt enig men mamma hadde det ikke noe bra her på jorda, mamma hadde det veldig vondt å derfor valgte hun å forlate oss, jeg vet det var det beste for mamma, å jeg vet hun har det mye bedre der hun er nå <3 

Mamma jeg elsker deg nå å for alltid <3 

- Carmelita

11 kommentarer

liveterherlig93: Ja :/ Takk <3

dvergpinschere i mitt hjerte

Uff..så trist!! men veldig bra du har fosterforeldre som er der for deg!

Så utrolig sterk lesing.. <3 Varme tanker!

Oy, så sterkt og vakkert å lese, på en og samme tid! Du er så UTROLIG tøff som står på bena enda, med fosterfamilie og opplevelsen av din egen mor som valgte forlate jorden, grunnet at hun hadde det så forferdelig. Heier på deg, heier på mammaen din og heier på fremtiden din. Du er virkelig sterk som skriver om dette på bloggen din, åh <3 Tårer!

Dette gjør vondt å lese. Kan ikke forestille meg det å miste mammaen sin. Du er sterk<3

Uff, nesten så jeg får tårer i øynene, dette er virkelig grusomt... Ting som dette burde egenltig ikke vært en del av livet, men det er det :/ Utrolig tøft å dele dette med oss andre <3

Skriv en ny kommentar